Hvilken søksmålsfrister i NS 8407 punkt 35.2 og tvisteloven § 18-3 (2) og (3) som gjelder, har avgjørende betydning for hvordan entreprenøren skal unngå å miste sine krav.

Arild Gustavsen - 01.05.2023


Høyesterett slår i dommen mellom Oslo Kommune og KF Entreprenør AS fast at entreprenøren har ett år på seg til å ta ut søksmål etter at forliksrådet har innstilt saken. Saken er grundig omtalt i siste nummer av Byggeindustrien.

Høyesterett kom til at fristen i NS 8407 punkt 35.2 bokstav b etter sitt innhold må regnes som en lovlig avtalt materiell foreldelsesfrist, og at bestemmelsen derfor er omfattet av tvisteloven § 18-3 andre ledd. I begrunnelsen vises det til at:

«Regelen har kjenneteikna til ein materiell foreldingsregel, og både ordlyden og systematikken i standardkontrakten elles tilseier at den er ein foreldingsregel. Det same gjer forhistoria til kontrakten og praktiseringa av den».

Høyesterett vurderte også forholdet mellom tvisteloven § 18-3 andre ledd og tvisteloven § 18-3 tredje ledd. Høyesterett kom til at andre ledd er en spesialregel for tilfeller hvor forliksrådet innstiller en sak hvor forliksklagen har avbrutt foreldelsesfristen, mens tredje ledd gjelder tilfeller som ikke omfattes av andre ledd.

Entreprenøren hadde dermed en frist på ett år til å ta ut stevning etter at forliksrådet innstilte saken. KF Entreprenør hadde inngitt stevning seks måneder etter innstillingen av saken, og hadde derfor kravet sitt i behold.