Det forundrer oss at skarpskodde advokater går på en slik smell som Veidekke nå gjorde i Høyesterett. Det er – og har aldri vært – en sammenheng mellom offentlige- og privatrettslige krav. Direktoratet for Byggkvalitet og Kommunal- og distriktsdepartementet bruker ofte en herlig tekst i slike sammenhenger: «Men det er Plan- og bygningsloven uvedkommende».

Byggherreforskriften er et offentligrettslig krav. Å hevde at byggherren har satt for kort tidsfrist på et prosjekt i forhold til sikkerhet på byggeplassen er jo fristende, med det er altså et forhold som ikke vedrører kontrakten. Det er rett og slett uvedkommende for kontrakten.

Dette forholdet er prøvet for Høyesterett tidligere.

I 2001 falt 200m2 av taket ned under ombygning av Stovner senter. Hele BA-næringen fulgte saken nøye. Byggherren (oppdragsgiver) mente at entreprenøren ikke hadde tatt sin del av ansvaret i Byggherreforskriften nok på alvor, og vant i både i Tingretten og Lagmansretten til manges store forundring. Men Erik Bøhler gav seg ikke. Han tok saken til Høyesterett og og fikk en soleklar frifinnelsesdom.

Jeg antar at denne dommen ble grundig brukt av Høyesterett i Veidekke-saken som nå er over.